Polarsniper på høsttrekk.

Høsten er her, i Trøndelag har vi så langt hatt en mild og fin høst. For fugleinteresserte er høsten en flott tid, med stor aktivitet blant fuglene. På Ørland i Sør-Trøndelag hvor jeg bor, passerer og raster det store mengder trekkfugler på denne tiden. Den mest synlige og høylytte er Grågåsa, men i fjæra er det også mange mindre fugler som ikke gjør så mye ut av seg.
Jeg traff på en flokk med Polarsniper som villig lot seg fotografere. Polarsnipen hekker ikke i Norge, men passerer på høst- og vårtrekket. Som navnet antyder hekker den i polare områder som Sibir, Grønland, Canada og Alaska.

Polarsnipe (Calidris canutus)

Tre polarsniper søker etter føde. 

 Passende med tang i høstens farger..

 Polarsnipa er tillitsfull og lett å komme tett på.

 Med relativt kort nebb må deler av hodet under vann.

 Tre flotte polarsniper.

 Stell av fjærdrakten må til.

 Ikke en fjær blir glemt.

 Håper å få tatt flere bilder av denne flotte fuglen.

En varm og fin  høstdag, tenk at det bare er tre måneder til jul.....

Vadere i grått høstvær.

I slutten av August var jeg en tur i Grandefjæra på Ørland, for å se etter fugler som samler seg før høsttrekket.
Været var ikke det beste, overskyet og grått. Ikke spesielt bra fotolys, men fugler var det masse av.

Flokker med vadere og gås samler seg, og spiser så mye som mulig før den lange turen sørover starter. Jeg var heldig og kom tett på Sandloer og Myrsnipe.
Det får bli en ny tur når været er bedre, og jeg har tid....

Sandlo (Charadrius hiaticula)

 Ung Sandlo på søken etter føde.

 Et bra måltid er i ferd med å bli sikret.

I forhold til kroppsvekten er det store mengder mat som spises.

 Jeg håper å få se disse unge Sandloene tilbake i Grandefjæra etter vinteren.

 En nysgjerrig ung Sandlo. 

Myrsnipe (Calidris Alpina)

Myrsnipen er en av de mest tallrike vaderne i verden.

 Enkelte Myrsniper overvintrer i Norge, men de fleste trekker til mellom-Europa.

 En elegant vader.

Storken oppholder seg enda på Ørland.

Lørdag ettermiddag tok jeg meg en fototur for å se etter den svært sjeldne gjesten på Ørland. Etter en halv time leting med bil, oppdaget jeg Storken ute på et jorde. Da var det bare å kjøre opp til et ukjent gårdstun en lørdagskveld, og be pent om å få parkere der for å ta bilder av en fugl.
Det var ikke noe problem, men bonden syntes nok at dette var en rar hobby å bedrive en lørdagskveld....
Bilder ble det, riktig nok i overskyet vær. Men det nytter ikke å være kresen på lyset når man endelig har muligheten til å ta bilder av en Stork i Norge.

Stork (Ciconia ciconia)

 Storken er svært sjelden i Norge, men er vanlig i det meste av Øst-Europa.

Storken er stum, og kan ikke synge eller skrike, de kommuniserer med hverandre

ved å klapre med nebbet.

 Langt å bøye seg ned til bakken med så lange ben.

 Storken var ikke særlig sky, og lot seg ikke affisere av traktorer og folk.

Storken lettet og fløy videre til et nytt jorde, jeg håper den velger å oppholde seg lenge på Ørland.

Stork, en svært sjelden gjest på besøk.

I disse dager er det en svært sjelden gjest som oppholder seg på Ørland. Storken observeres kun noen få ganger i Norge hvert år. Det er derfor svært artig å få muligheten til å fotografere denne sjeldne fuglen, kun minutter unna hjemstedet mitt.

Storken er en relativt stor fugl, med et vingespenn på ca 1,7 meter, og ca 1m lengde.
Den skiller seg ut fra andre store fugler som Gråhegre, med sine røde ben og nebb, samt sin sorte og hvite fjærdrakt. Storken trives i åpent kulturlandskap hvor den fanger små dyr som padder og frosker, samt insekter.

I og med at dette er en svært sjelden gjest, velger jeg å legge ut riktig mange bilder av Storken som for tiden oppholder seg på Ørland i Trøndelag.

Stork (Ciconia ciconia)

Noe skitten i fjærdrakten etter å ha rotet i nypløyd jord.

 Det letes etter mark.

 Kraftig nebb og lange ben.

En mark kastes ned i svelget. 

 Storken vandrer elegant rundt på jordet.

 En liten hvilepause i jakten etter mat.

 Tror det hadde gjort seg med et bad for å vaske fjærdrakten.

 Storken lot seg ikke skremme av traktoren som var i gang med våronna.

 Traktoren "hjelper" Storken med å rote frem innsekter, noe den vet å utnytte.

Uvisst hvor lenge Storken blir her på Ørland, artig så lenge det varer. 

Vår

Det er vår, og de fleste trekkfuglene er på plass.
Etter en lang og stille vinter, er det artig å gå tur i fjæra å høre alle trekkfuglene som er tilbake.
Tjelden er en av de som lager mest lyd. Den tillitsfulle Linerla er langt stillere, men minst like aktiv.

Linerle (Motacilla alba)

Linerle i vårsola på Ørland.

Ikke vanskelig å komme tett på den tillitsfulle Linerla.

Tjeld (Haematopus ostralegus)

 Tjeld i flukt over Brekstadbukta, en stille vårkveld.

To Tjeld har funnet hverandre.

Sangsvaner

På Innstrand i Ørland kommune, har det den siste tiden vært et stor antall Sangsvaner. Om dette er en vinterbestand, eller svaner på vei nordover til hekkeområdene vet jeg ikke.

Sangsvanene er som i H.C. Andersens eventyr grå når dem er unge, og får først sin helt hvite fjærdrakt når dem er rundt to år gamle. Om du ikke ser Sangsvanene hører du dem garantert, de lager et svare leven når de kurtiserer/krangler med sine karakteristiske trompetlyder.

Sangsvane (Cygnus cygnus)

 To unge Sangsvaner flyr over Kråker og Sangsvaner.

 To voksne Sangsvaner diskuterer med tre unger.

 Tre elegante Sangsvaner tar til vingene.

 Inn for landing, svanene daler nesten loddrett ned for landing.

 To unge og en voksen Sangsvane.

 Ikke lett å finne en ledig plass å lande.

 Flott vintervær, solen skinner og dagene blir stadig lengre.

Mamma Sangsvane og hennes unger?