Sikkert vårtegn.

Linerla er her med vår.

Et sikkert vårtegn er at den sjarmerende Linerla er tilbake.

Denne lille fuglen sitter sjelden i ro, men er stadig i bevegelse.

Den er også kjent som vippestjert på grunn av at den stadig vipper på stjerten, i sin søken etter larver og insekter.

Linerla trives godt der mennesker bor, og opptrer faktisk oftest der det er bebyggelse.

Det er knyttet mye overtro til Linerla, og den regnes fra gammelt av som "fredlyst" her i landet. Det vil si at den ikke måtte drepes eller skades på noe vis.

En overtro er at Linerla kan varsle sommerens vær.

-Satt den på grønt gress første gang man så den ble det en varm sommer. Satt den på stein eller noe mørkt ble det en kald sommer.

Jeg så den for første gang sittende på mørke berg, blir det en kald sommer?

Linerle (Motacilla alba)

Linerle, eller "Motacilla Alba" på latin.

Jeg slapp å oppsøke Linerla, de kom og satte seg rett ved siden av meg.

Om vinteren oppholder Linerla seg rundt Middelhavet og i nord Afrika.

En kald nordavind møtte disse Linerlene, men dagene er lange og lyse.

Vi har nå 16 timer dagslys i Midt Norge.

Ærfugl spiser knivskjell.

Igjen imponerer Ærfuglen meg med sin evne til å spise hele skjell. Tidligere har jeg sett den spise store blåskjell dekket av rur. Denne gangen fikk jeg se den spise lange knivskjell. Knivskjell er en musling som står loddrett på sandbunn, hvor den ved hjelp av en kraftig "fot" graver seg ned i sanden. Den er tydeligvis ikke trygg for en sulten Ærfugl. Disse bildene ble tatt på utsiden av moloen i Uthaug havn.

Til overflaten etter ett dykk, med et knivskjell i nebbet.

Ærfuglen ble svømmende litt rundt med knivskjellet i nebbet.

En måke ser muligheten til et gratis måltid.

Knivskjellet sklir raskt ned og måken blir snytt for et gratis måltid.

Måken flyr tomhendt videre og må nok skaffe maten sin selv.

En flott Ærfugl hunn svømmer fornøyd videre.

Havørn skaper kaos blant ender og gjess.

Liv og røre i Grandefjæra.

Jeg var tidlig ferdig på jobb i går, og tok turen til Grandefjæra. Ved første øyekast så det nesten tomt ut for fugler. Men ser man nøyere etter er det flere hundre fugler som har tilhold i fjæra, de høres også godt.
Det var fjæra sjø og fuglene var derfor langt fra land. Mange fugler holder også til på jordene ovenfor diket.

Jeg observerte store flokker av Sangsvane, Grågås, Måker,Stokkand og Gravand.

Alt var relativt stille og rolig, helt til det kom det en Havørn flygende. Den sirklet rolig over fjæra hvor endene og gjessene tok livet med ro. Da ble det liv! Flere hundre fugler tok til vingene og fløy i alle retninger. Havørnen foretrekker nok fisk, men det er vel dokumentert at den også tar måker og ender.

Grågås (Anser anser).

En voksen Grågås veier mellom 3 og 4 kilo.

Det anslås at det er 10-12 tusen hekkende par i Norge.

I følge Store Norske Leksikon overvinter de fleste norske Grågjess I Spania og Nederland.

Gravand (Tadorna tadorna).

Gravand er en fargerik og vakker fugl. 

Er også kjent som ringgås enkelte steder.

Tre flotte eksemplarer Gravand, bildene mine yter den ikke rettferdighet.

Blir et mål for neste fototur å få tatt flere bilder av denne flotte fuglen.

Gravanden graver ofte meterlange ganger i sand og jord inn til et reikammer.

Det er nok derfor den har fått navnet Gravand. 

En fasinerende ting om denne fuglen er at den i Juli samles i tusentall på bestemte steder ute i havet.

Der feller den alle de store vingefjærene, og kan for en periode ikke fly.

Havørnen kommer!

En Havørn sirkler over Grandefjæra.

Stokkender og Gravender tar skremt til vingene idet ørnen ankommer.

Grågåsa flyr i alle retninger og "roper" høylytte varselskrik.

Etter en liten stund flyr Havørnen rolig utover mot havet. Og roen senker seg igjen i Grandefjæra.

Om du er på Ørland på denne årstiden bør en tur til Grandefjæra være obligatorisk. Du vil garantert få oppleve flott natur og et yrende fugleliv.