mandag 9. mai 2016

Storken oppholder seg enda på Ørland.



Lørdag ettermiddag tok jeg meg en fototur for å se etter den svært sjeldne gjesten på Ørland. Etter en halv time leting med bil, oppdaget jeg Storken ute på et jorde. Da var det bare å kjøre opp til et ukjent gårdstun en lørdagskveld, og be pent om å få parkere der for å ta bilder av en fugl.
Det var ikke noe problem, men bonden syntes nok at dette var en rar hobby å bedrive en lørdagskveld....
Bilder ble det, riktig nok i overskyet vær. Men det nytter ikke å være kresen på lyset når man endelig har muligheten til å ta bilder av en Stork i Norge.





Stork (Ciconia ciconia)




 Storken er svært sjelden i Norge, men er vanlig i det meste av Øst-Europa.




Storken er stum, og kan ikke synge eller skrike, de kommuniserer med hverandre
ved å klapre med nebbet.



 Langt å bøye seg ned til bakken med så lange ben.



 Storken var ikke særlig sky, og lot seg ikke affisere av traktorer og folk.



Storken lettet og fløy videre til et nytt jorde, jeg håper den velger å oppholde seg lenge på Ørland.


fredag 6. mai 2016

Stork, en svært sjelden gjest på besøk.



I disse dager er det en svært sjelden gjest som oppholder seg på Ørland. Storken observeres kun noen få ganger i Norge hvert år. Det er derfor svært artig å få muligheten til å fotografere denne sjeldne fuglen, kun minutter unna hjemstedet mitt.

Storken er en relativt stor fugl, med et vingespenn på ca 1,7 meter, og ca 1m lengde.
Den skiller seg ut fra andre store fugler som Gråhegre, med sine røde ben og nebb, samt sin sorte og hvite fjærdrakt. Storken trives i åpent kulturlandskap hvor den fanger små dyr som padder og frosker, samt insekter.

I og med at dette er en svært sjelden gjest, velger jeg å legge ut riktig mange bilder av Storken som for tiden oppholder seg på Ørland i Trøndelag.





Stork (Ciconia ciconia)





Noe skitten i fjærdrakten etter å ha rotet i nypløyd jord.




 Det letes etter mark.




 Kraftig nebb og lange ben.




En mark kastes ned i svelget. 




 Storken vandrer elegant rundt på jordet.




 En liten hvilepause i jakten etter mat.




 Tror det hadde gjort seg med et bad for å vaske fjærdrakten.



 Storken lot seg ikke skremme av traktoren som var i gang med våronna.




 Traktoren "hjelper" Storken med å rote frem innsekter, noe den vet å utnytte.




Uvisst hvor lenge Storken blir her på Ørland, artig så lenge det varer.