Lett blanding fra Uthaug havn.

Om vinteren er Uthaug havn på Ørland ett sikkert sted å oppsøke for å fotografere fugler.
Flere arter har fast tilhold i havna vinterstid, som for eksempel Ærfugl og Storskarv.
Mer sjeldne gjester er også innom havna. Den siste tiden har det vært observert flere Polarsvømmesniper. Det var disse jeg satset på å fotografere på Onsdag, dessverre så jeg ikke noe til dem.

Men som sagt er det flere motiver å velge mellom, jeg fikk tatt bilder av blant annet Gråmåke, Havelle og Krykkje. I dette innlegget har jeg med noen bilder av disse.
Til helgen er det meldt bra vær, da blir det forhåpentligvis noen bilder av Polarsvømmesnipe.

Lurer du på hvilke fugler som observeres i Uthaug Havn?
Flere ivrige fugltittere legger inn sine funn på www.artsobservasjoner.no
Her er en direktelink til observasjoner som kun gjelder Uthaug Havn:
http://www.artsobservasjoner.no/fugler/uttag_obstabell.asp?lokalid=119430

Gråmåke (Larus argentatus)

Unge Gråmåker i gyllen vintersol.

Ung Gråmåke i flykt over moloen i Uthaug havn.

 Gråmåker i motlys, denne gjengen lå tett inntil en fiskebåt som gjorde opp dagens fangst.

Havelle (Clangula hyemalis)

 Havelle hann i flukt, på vei inn i indre havn på Uthaug.

Krykkje (Rissa tridactyla)

Krykkje er den mest tallrike måkearten i verden.

En elegant liten måke.

Fugler i fjæra.

Høsten er her. Dagene er kortere og vi har hatt vår første høststorm i Trøndelag.
Trekkfuglene samler seg i flokker , og noen har nok allerede satt kursen sørover.
Men det er fremdeles mange fugler i treffe på.
Bildene i dette innlegget er tatt i løpet av September på Ørland i Sør-Trøndelag.

Sandlo (Charadrius hiaticula)

 Sandloen trekker snart til kysten av Sørvest-Europa og Nord-Afrika.

Stell av fjærdrakten i høstsol.

Steinvender (Arenaria interpres)

 Steinvender som tar en hvil i fjæra.

Steinvender i flukt.

Fjæreplytt (Calidris maritima)

 Fjæreplytt søker ly for en kald vestavind.

En tøff fugl som gjerne oppholder seg der sjøen bryter på svabergene.

Tundrasnipe

Tundrasnipe er en vader som hekker ved ishavskysten i Sibir.
Den kan under høsttrekket sees langs hele kysten på sin vei mellom Sibir og Afrika.
Bildene under er tatt i Grandefjæra på Ørland i løpet av August.

Tundrasnipe (Calidris ferruginea)

 Ung Tundrasnipe søker etter føde i Grandefjæra.

 Voksne Tundrasniper har rødt bryst om sommeren, her en ungfugl.

I gjørme og mudder finner Tundrasnipen føde.

Tundrasnipe i høstpalett.

Sandlo

En fantastisk sommer i Trøndelag går mot slutten, og høsten er i gang.
Trekkfuglene samler seg i flokker, klare til å sette kursen sydover.
I Brekstadbukta og Grandefjæra er det store flokker av Myrsnipe og Sandlo.
Sandlo er en karakteristisk liten vadefugl som er lett å kjenne igjen. Den er mest tallrik i Nord-Norge og Trøndelag, men kan treffes på over hele landet, stort sett ved kysten.
Det er ett flott skue å se flokker av Sandlo fly i høyt tempo, lavt over vannoverflaten, mens de vekselvis viser frem den hvite undersiden og den brune oversiden.

Sandlo (Charadrius hiaticula)

Sandlo på jakt etter mark i fjæra.

På utkikk etter rovfugler?

Nebbet til voksne Sandloer i sommerdrakt er oransje med
svart tupp, her er en ung Sandlo med sort nebb. 

 Tre Sandlo i flukt, bildet er tatt i Grandefjæra på Ørland.

Sandlo med Myrsnipe og en annen Sandlo i bakgrunnen.

Tjeld i sommervarme.

For en fantastisk Juli måned vi har hatt på Ørland, med temperaturer godt over normalen.
Jeg har ikke hatt så mye tid til foto, men noen muligheter har det blitt.
For noen dager siden var jeg en kveldstur til Hovsfjæra på Ørland.
Det var ikke så mye fugler å se, men en flokk med Tjeld reddet dagen.
Hekkesesongen er over for denne gang, og i August/September begynner Tjelden å trekke
ut av landet igjen.
Jeg vil tro at Tjelden har vært fornøyd med været i Trøndelag denne sommeren :)

Tjeld (Haematopus ostralegus)

 Tre Tjeld hviler i sommervarmen.

 Åtte Tjeld på ett bilde, sjeldent jeg ser så mange på ett sted.

 Rikelig med føde i fjæra på denne tiden, her er en Tjeld med Blåskjell.

En flott Tjeld nyter sol og sommer.

Rødstilk og Strandsnipe.

To av våre vanligste vadefugler er Rødstilk og Strandsnipe. Dette er vadere som finnes over stort sett hele landet. Jeg traff på disse fuglene omtrent på samme sted i Hovsfjæra på Ørland.
Både Rødstilk og Strandsnipe er trekkfugler, som vanligvis overvintrer i Afrika.

Viste du at de fleste vadefugler legger fire egg?
Ungene til Rødstilken og Strandsnipen mates ikke av foreldrene, men må finne maten selv fra første dag.
De passes derimot godt på den første tiden etter klekking, og forsvares av foreldrene.

Strandsnipe (Actitis hypoleucos)

 En voksen Strandsnipe er ca 20cm lang.

 Strandsnipa kalles gjerne den "nervøse snipa". Da den stadig er i bevegelse.

Rødstilk (Tringa totanus).

Du vet når du har kommet for nær en Rødstilk, den varsler høyt og støyende.

Lett å kjenne igjen på sine lange røde ben, som henger ut bak stjerten i flukt.

Bergirisk

Bergirisk er en finkefugl som er svært vanlig langs kysten, fra Trøndelag og sørover.
I Sør-Norge er den også ganske vanlig i fjellet.
Bergirisken trives på vegetasjonsfattige steder, gjerne på bergknauser. Det var nettopp på et slikt sted jeg fikk tatt disse bildene. Bildene ble tatt en flott junidag, på Uthaug i Ørland kommune.
Bergirisken kunne ha vært en god kandidat til å være vår nasjonalfugl.
Det finnes knapt noen hekkende bestander i noen av de andre skandinaviske land.
Den norske bestanden av Bergirisk er uten tvil den største i Europa.

Litt artig å tenke på at Bergirisken, som oss nordmenn trives godt i vårt karrige kystlandskap. Men som så mange andre nordmenn er den en trekkfugl som trekker sørover om vinteren, da til landene rundt nordsjøen.

Bergirisk (Carduelis flavirostris)

 En Bergirisk nyter en trøndersk sommerdag.

 Hovedføden til Bergirisk er frø, men den spiser også insekter.

En Bergirisk i sitt rette element.

Hettemåke

Starten på Juni har vært fantastisk på Ørland. 

Det er lyst og varmt, en ordentlig forsmak på sommeren vi forhåpentligvis har i vente.

Hettemåken er spesielt vakker i sommerdrakt. 

Om vinteren er det noe anonym, men med "hetten" på i sommerdrakt er den lettere å legge merke til.

Ungfugler mangler hette, også om sommeren.

Hettemåken er listet som nær truet i norsk rødliste, det er derfor gledelig å observere Hettemåker her på Ørland. 

Den ble på grunn av sin status som nær truet kåret til årets fugl i 2011, av Norsk Ornitologisk Forening.

Hettemåkene hekker vanligvis i kolonier, som de forsvarer mot inntrengere som kan true kolonien. Andre fugler hekker gjerne sammen med Hettemåkene og nyter godt av deres beskyttelse av området.

Tilbakegangen av Hettemåke kan derfor også gå utover andre fuglearter.

Hettemåken er en trekkfugl som gjerne overvinter på de Britiske øyene, men noen individer blir igjen og overvinter i Norge.

Hettemåke ( Chroicocephalus ridibundus)

 En ung Hettemåke tøffer seg for en voksen.

 Hettemåken "hopper" ut av vannet, for deretter å stupe ned og ta byttet.

 En elegant og lett gjenkjennelig måke.

 Hettemåken har rødt nebb, og røde ben.

Det er rikelig med føde å jakte på for Hettemåken om sommeren.

 Om vinteren "forsvinner" hetten og kun en liten mørk flekk bak øyet blir igjen.

 En vakker måke en stille sommerkveld på Ørland.

 Hanner og hunner er lik i utsende. 

Eksotisk gjest på Ørland.....

Denne fuglen har jeg ikke sett på Ørland før, Mandarinender er ikke et vanlig syn her.
Mandarinanden ble importert fra Østen til Europa på 1700 og 1800 tallet som parkfugl, på grunn
av sitt fargerike og vakre utseende.
Det finnes i dag mindre bestander av rømt fugl som hekker i Europa, om så er tilfelle i Norge vet jeg ikke.
Så enten er dette rømte fugler fra bestander i Norge, eller streif-fugler fra bestander i Europa.
Jeg traff på to hanner i et lite tjern på Ørland, hannene er fargerike og skiller seg ut fra "vanlige" fugler i norsk fauna. Hunnfuglene er grå i farge og blir nok ikke like lett lagt merke til.

Mandarinanden blir stadig observert i midt- og sør norge.
Om det skyldes at det er mange av dem, eller rett og slett at de blir lett lagt merke til vet jeg ikke....
Uansett var det en flott opplevelse å treffe på disse "importerte" parkfuglene på Ørland.

Mandarinand (Aix galericulata)

 En flott Mandarinand hann.

 Vanskelig å gjemme seg vekk med en slik fargeprakt.

 Tid for en liten hvil på vannet, flott sveis :)

 Opp til overflaten etter en rask dukkert.

 En sjarmerende og vakker and.

 Hva den spiser i Østen vet jeg ikke, norsk siv er tydeligvis bra nok.

 Mandarinendene jeg traff på var ikke spesielt sky, og holdt seg ved tjernet mens jeg var der.

En tur på land etter en svømmetur.

Linerla er tilbake.

Det blir ikke ordentlig vår før Linerla er tilbake.
Denne sjarmerende og folkekjære fuglen er tilbake i Trøndelag, etter å ha tilbragt
vinteren i Midt-Østen eller nordvestre Afrika.
Linerla er lett å kjenne igjen både av utsende, og sine karakteristiske bevegelser med hale og hode.
Den vipper med stjerten og beveger hodet med rykkende bevegelser, i sin søken etter insekter.
Enkelte steder kalles den rett og slett for "vippestjert".

Linerle (Motacilla alba).

 Linerla er ikke redd mennesker, og oppholder seg gjerne nær folk.

 Linerla en fin vårkveld på Ørland i Sør-Trøndelag.

En aktiv liten fugl som ikke sitter lenge i ro på samme sted.