Lett blanding fra slutten av Januar.

Januar på Ørland.

Måneden som har passert kan oppsummeres med tre ord:

Vindfull, tørr og kald.

Nå har det vel egentlig ikke vært så mange kuldegrader.

Men med den vinden vi har hatt i Januar

har det føltes svært kaldt. 

Det har blåst kraftig fra Sør-Øst hele måneden.

Jeg har hatt noen fine fototurer på slutten av Januar. 

Det merkes at sola har snudd, og at dagene stadig blir "lengre".

Stokkand (Anas platyrhynchos).

Stokkanda er den mest tallrike av gressendene i Norge, og finnes over hele landet.

På steder hvor Stokkanda mates av mennesker kan den bli svært tam. Stokkendene vi

har på Ørland er derimot like sky som andre fugler.

Stokkender over opprørt hav.

Lav vintersol gir endene et "gyllent" preg.

Det er lett å skille hunn og han. Her en hunn.

Her er hannen i flukt.

Havørn (Haliaeetus albicilla).

Havørna er tallrik på Ørland. Det hører til unntakene at jeg ikke får et glimt

av den på¨mine fototurer.

Men det er ikke lett å få gode bilder av den.

Denne gangen var jeg heldig og fikk den på nært hold.

Havørna er den største rovfuglen i Norge, og Nord-Europa.

Hunnen blir størst, og kan ha et vingespenn på 265cm.

Majestetisk rovfugl.

Gult nebb viser at dette er en voksen Havørn.

Teist (Cepphus grylle).

Teist er en alkefugl som finnes langs hele Norskekysten.

Den gjenkjennes om sommeren på sin helt svarte fjærdrakt, med hvite vingeflekker.

Samt sine røde bein.

Om vinteren er kroppen gråhvit. Det er et sikkert vårtegn at Teisten skifter

til praktdrakt.

 Ung Teist i vinterdrakt.

Du kan se de røde beinene under vannflaten.

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus).

En av våre små måker. I sommerdrakt er den lett å kjenne igjen med sin mørke

brune "hette". Om vinteren er den mer anonym, men allikevel lett å kjenne igjen.

Kjennetegn om vinteren er størrelsen, de røde bena. 

Rødt nebb med svart tupp, og mørk "flekk" bak øyet.

Elegant måke.

Den ligner nesten en terne.

Krykkje (Rissa tridactyla).

Krykkje er en av våre mange måkearter. Voksne Krykkjer er svært lik Fiskemåken, men

med mørkere bein og sorte vingetupper.

Unge Krykkjer er derimot lett å kjenne igjen, med sort "W-tegning" på oversiden av vingene.

De har også sort nebb, og sort nakkebånd.

Her er en ung Krykkje i vinterdrakt.

Krykkje er den mest tallrike måkeartren i verden.

Ung Krykkje i flukt over Uthaug havn.

Ren og hvit underside.

Kamp om sitteplasser i Uthaug havn.

Godt nytt år!

Dette blir årets første innlegg på bloggen min. 

Det har vært en vinter med få fotomuligheter, og det er derfor dessverre lenge
siden jeg har oppdatert bloggen min.

De gangene jeg ikke har vært opptatt på jobb eller 

med familieaktiviteter, har været vært "umulig".

Vinteren har så langt vært vindfull, våt og grå her i Trøndelag.

Jeg var derfor svært fornøyd Lørdag 4 Januar, endelig tittet solen frem. 

Turen gikk til Uthaug havn, hvor det bestandig er fotomotiver. 

Denne gangen ble det Storskarv og Gråmåke som fikk min oppmerksomhet.

Siden det er lenge siden mitt siste innlegg, legger jeg ut flere 

bilder enn normalt denne gangen :)

Kampen om sitteplasser.

Fortøyningsstolpene i Uthaug havn populære sitteplasser for både Storskarv og Gråmåke.

Storskarven har tydeligvis hevd på disse sitteplassene. Så fort en Gråmåke har satt seg ned, kommer det en Storskarv og jager den bort.

Storskarven har ikke vannavstøtende fjær som de fleste andre fugler. Dette gjør at den har liten oppdrift og kan dykke svært dypt. Ulempen med slike fjær er at den må tørke fjærene etter opphold i vann.

Det gjør den ved å sitte med vingene utfoldet, slik den ofte sees.

Gråmåke inn for landing i vintersol.

Det går vanligvis ikke lang tid før Gråmåken må flytte seg.

Storskarv går inn for landing på en "opptatt" stolpe.

Måken tar ikke opp kampen, men forlater plassen.

Stilstudie av Storskarv som går inn for landing.

Her ser man tydelig svømmehuden mellom "tærne".

En plass i siste rest av sol for dagen er sikret.

 Storskarven er ikke bare en mester under vann.

Den er også en meget dyktig flyger.

Kampen for tilværelsen.

Her er en ung Gråmåke og en ung Svartbak i kamp om en fiskebit. 

Det er ikke snakk om å dele. En kort men hektisk kamp avgjør hvem som får fisken.

Når kampen er avgjort kan vinneren "nyte" sitt måltid før neste kamp om tilværelsen.

Gråmåken prøver å få Svartbaken til å slippe byttet.

Tett kamp i luften.

Forfølgeren gir seg ikke.

Byttet ble ikke gitt opp, Svartbaken kan starte måltidet.